Som mange vet, har jeg i en årrekke kjempet for å stenge ned McDonalds, grunnet måten kjeden får hele verdens befolkning til å bli feite, uatraktive mennesker. Det er kun ett lite problem: McDonalds er delish!
Løsningen på problemet: Få dem til å gå konkurs SAKTE! På denne måten vil konsernet fortsette å kunne fø på meg en god stund, men samtidig trappe ned på verdensbasis, OG til slutt legge på røret.
Metode: Ta en neve salt HVER gang jeg spiser der uten at jeg trenger det. På denne måten vil kjeden enten måtte:
a) produsere mer salt
b)kutte i kostnadene sine (les: legge ned noen resturanter, som de liker å kalle høla de serverer maten sin fra).
a):Da det er mangel på ferskvann i mange land er tydeligvis å ta saltet ut av vann dyrt, noe McDonalds neppe vil finne seg i å bli med på.
ERGO BLIR DET ALTERNATIV b)!
Det er kun ETT problem.
Da jeg kom hjem fra ferien min, oppdaget jeg at familieresturanten "Den Gyldne Maake" har endret posene saltet kommer i. Posene er tydelig billigere, da de er mindre og uten fargetrykk. Dette er da tydeligvis et alternativ jeg ikke hadde forutsett. Men det er tydelig at min stemme har blitt hørt. DERFOR(!) trenger jeg hjelp fra dere! Ta med dere sinnsykt mye ekstra tilbehør neste gang dere er på McDonalds. Én for alle, alle for resten.
ps. Retorikken i dette innlegget er lånt fra FrPs valgprogram. Innlegget er skrevet av eller veiledet av profesjonelle! DO NOT TRY THIS AT HOME!
onsdag 26. august 2009
Om å puste støv av bloggen og å sette seg halvtårsforsett
Jeg har allerede vært så vittig at jeg har dratt hele "*pust* *blås* oi, her var det lenge siden jeg har vært"-joken i et tidligere innlegg, så jeg skal heve meg over det og la være, selv om fristelsen er uutholdelig, For å gi etter for litt av den fristelsen skrev jeg i stedet at jeg tenkte å skrive vitsen, for så å kommentere at jeg tenkte å skrive den, og hvordan jeg hadde tenkt til å skrive den og det hele ender opp i en lang, evigvarende spiral som ender opp ingensteds. Derfor tar jeg et sidesprang til et sidespor/digresjon jeg kommer til å holde meg til resten av innlegget, for å unngå å falle ned i en avgrunn av fortapelse og tause kvinner, som på mange måter kan ligne på hele MSDOS-universet. Mer om det en annen gang.
Men når jeg nå først er her inne, vil jeg benytte anledningen til å gjøre en liten endring i løftet jeg skrev i mitt aller første innlegg, om at jeg kommer til å blogge nå og da. Grunnen til at jeg gjør dette er at jeg føler at det ikke legger nok press på meg til å faktisk gidde å skrive noe tanketomt babbel og publisere det på det store internettet ofte nok. Derfor lover jeg herved å skrive i NY og NE. "Himmel og hav, for et løfte", tenker kanskje du. Vel, ja. Ny og ne er vel, som mange vet, referanser til månefaser, og når man siden legger én og én sammen (bokstavelig talt) får man to i måneden. Dette ser jeg for meg at kan være et realistisk mål.
Hvis man så tar andell blogginnlegg jeg har skrevet til dags dato (iregnet det jeg holder på med nå) og deler dem på antall mnd. jeg har hatt får man forholdstallet 1,65, noe som forteller meg at jeg ligger bak mitt eget skjema for å tilfredsstille den enorme leserskaren (på TRE) jeg har klart å samle over de siste månedene. Derfor skal jeg med ÉN gang jeg har postet dette innlegget poste ett til, bare for å bedre statestikken med fattige 0,11. Velvel. Det er ihvertfall skritt i riktig retning.
Ærbødigst
Sindre
Men når jeg nå først er her inne, vil jeg benytte anledningen til å gjøre en liten endring i løftet jeg skrev i mitt aller første innlegg, om at jeg kommer til å blogge nå og da. Grunnen til at jeg gjør dette er at jeg føler at det ikke legger nok press på meg til å faktisk gidde å skrive noe tanketomt babbel og publisere det på det store internettet ofte nok. Derfor lover jeg herved å skrive i NY og NE. "Himmel og hav, for et løfte", tenker kanskje du. Vel, ja. Ny og ne er vel, som mange vet, referanser til månefaser, og når man siden legger én og én sammen (bokstavelig talt) får man to i måneden. Dette ser jeg for meg at kan være et realistisk mål.
Hvis man så tar andell blogginnlegg jeg har skrevet til dags dato (iregnet det jeg holder på med nå) og deler dem på antall mnd. jeg har hatt får man forholdstallet 1,65, noe som forteller meg at jeg ligger bak mitt eget skjema for å tilfredsstille den enorme leserskaren (på TRE) jeg har klart å samle over de siste månedene. Derfor skal jeg med ÉN gang jeg har postet dette innlegget poste ett til, bare for å bedre statestikken med fattige 0,11. Velvel. Det er ihvertfall skritt i riktig retning.
Ærbødigst
Sindre
onsdag 27. mai 2009
Ryggradløse Sindre
Folk maser. Veldig masse. Masmasmasmasmas.
Jeg begynner å lure på om jeg skal blogge litt teitere. Dette kunne kanskje fått folk til å åpne øynene for VIRKELIG kvalitet, og ikke tankeløst tompreik (les: Tomskriveri, da jeg ikke preiker, men skriver) slik jeg driver med. For shame. Men inntil videre får jeg vel bare skrive like bra som jeg alltid har gjort... *kremt*
Vel, hvem er jeg til å hindre folk i å utleve sine største ønsker, uansett.
Derfor blogger jeg i dag.
Så kommer vi til kjernen i det hele: Hva kan jeg blogge om? Jeg har hatt fysikktentamen i dag. Storveis (som forøvrig er et ord jeg syns folk skal bruke oftere)! Til tross for sykdom og paracetdoping tror jeg det gikk bra.:)
Der hadde vi tømt lista for mulige tema. Flotters.
Vel jeg håper folk er fornøyde.
Ps. Jeg innser at med en gang jeg har lagt ut disse fortryllende ord, kommer jeg til å komme på en hel menge ting å skrive om, så den kan GODT hende jeg skribler litt mer senere i kveld. *knis*
Jeg begynner å lure på om jeg skal blogge litt teitere. Dette kunne kanskje fått folk til å åpne øynene for VIRKELIG kvalitet, og ikke tankeløst tompreik (les: Tomskriveri, da jeg ikke preiker, men skriver) slik jeg driver med. For shame. Men inntil videre får jeg vel bare skrive like bra som jeg alltid har gjort... *kremt*
Vel, hvem er jeg til å hindre folk i å utleve sine største ønsker, uansett.
Derfor blogger jeg i dag.
Så kommer vi til kjernen i det hele: Hva kan jeg blogge om? Jeg har hatt fysikktentamen i dag. Storveis (som forøvrig er et ord jeg syns folk skal bruke oftere)! Til tross for sykdom og paracetdoping tror jeg det gikk bra.:)
Der hadde vi tømt lista for mulige tema. Flotters.
Vel jeg håper folk er fornøyde.
Ps. Jeg innser at med en gang jeg har lagt ut disse fortryllende ord, kommer jeg til å komme på en hel menge ting å skrive om, så den kan GODT hende jeg skribler litt mer senere i kveld. *knis*
torsdag 14. mai 2009
The night fox strikes back!
"Du! Skjerp deg!
Dette begynner å bli latterlig!!"
Dette var lappen Simen og jeg la igjen i skapet vi IGJEN gjettet koden på.
Hvis du ikke vet hvilket skap jeg snakker om, kan du lese/ lytte til/ oppleve historien om den alt for lette kodelåsen i blogginnlegget "The night fox has visited you! Moahahaha!", noe som absolutt anbefales. (Den observante leser legger kanskje merke til at jeg har brukt samme dekknavn denne gangen! Røddi'!)
Koden denne gangen (Ja, for personen har jo BYTTET kode) var 321. Oppfinnsomt nok til at Simen nok en gang slumset over den, da vi skulle sette den til 007 for å minne offeret om ydmykelsen fra forrige uke.
Noen som vil gjette hva den neste koden blir?
Dette begynner å bli latterlig!!"
Dette var lappen Simen og jeg la igjen i skapet vi IGJEN gjettet koden på.
Hvis du ikke vet hvilket skap jeg snakker om, kan du lese/ lytte til/ oppleve historien om den alt for lette kodelåsen i blogginnlegget "The night fox has visited you! Moahahaha!", noe som absolutt anbefales. (Den observante leser legger kanskje merke til at jeg har brukt samme dekknavn denne gangen! Røddi'!)
Koden denne gangen (Ja, for personen har jo BYTTET kode) var 321. Oppfinnsomt nok til at Simen nok en gang slumset over den, da vi skulle sette den til 007 for å minne offeret om ydmykelsen fra forrige uke.
Noen som vil gjette hva den neste koden blir?
lørdag 9. mai 2009
Hallbenillerillediagstut
Thomas A. Edison fant, som kjent, opp telefonen i det herrens år 1876. Men dette er ikke hans eneste bragd dette året. Han gikk rett og slett så langt som å finne opp et ord. Før telefonens dager var ikke det å hilse på hverandre noe problem, da han alltid så den man snakket med. Men med telefonen kom et kinkig problem: Hvordan hilser man på en man ikke kan se?
Edison fant med dette opp ordet "Hello". Det var lenge debatt om "Hello" eller ordet "O'hoy" skulle bli standarden (noe jeg personlig tror hadde vært til det beste for oss alle), men "Hello" trakk altså det lengste strået.
Ordet "Hello" er gjort om til det norske ordet "Hallo", som igjen har blitt til slangordet "Halla". HER er vel roten til mitt problem. Da jeg i dag skulle skrive "Halla" på mobilen min, ville den ikke skrive annet enn "Hallb", fordi ordet tydeligvis IKKE er i T9-ordboka. "Merkverdig" tenkte jeg, da jeg ikke kunne komme på ETT ord som begynner på "Hallb". MEN da hadde jeg selvfølgelig glemt "Hallbenillerillediagstut"...
Alle oppfordres til å teste om deres mobil oppfører seg like fjåsete.
Edison fant med dette opp ordet "Hello". Det var lenge debatt om "Hello" eller ordet "O'hoy" skulle bli standarden (noe jeg personlig tror hadde vært til det beste for oss alle), men "Hello" trakk altså det lengste strået.
Ordet "Hello" er gjort om til det norske ordet "Hallo", som igjen har blitt til slangordet "Halla". HER er vel roten til mitt problem. Da jeg i dag skulle skrive "Halla" på mobilen min, ville den ikke skrive annet enn "Hallb", fordi ordet tydeligvis IKKE er i T9-ordboka. "Merkverdig" tenkte jeg, da jeg ikke kunne komme på ETT ord som begynner på "Hallb". MEN da hadde jeg selvfølgelig glemt "Hallbenillerillediagstut"...
Alle oppfordres til å teste om deres mobil oppfører seg like fjåsete.
torsdag 7. mai 2009
The night fox has visited you! Moahaha!
Simen og jeg er slue personer. Ikke at de slue egenskapene overkjører vår humoristiske sans. Dere som ikke var med oss, dvs. alle, da vi var alene, lurer vel sikkert på hva jeg snakker om, og med god grunn. Dette er jo selvfølgelig ikke noe man bare vet, vil jeg si. Mange vil si umulig, men på langt nær alle.
Vel, jeg har vel gått rundt grøten lenge nok. Dette var altså historien som utspilte seg i de tomme skolegangene på Asker Videregårende Skole, etter skoletid 7. mai, 2009. Alle oppfordres til å sette seg inn i fortellingen. Sett gjerne på bakgrunnsmusikk.
Etter en lang og veldig avslappende skoledag gikk Simen Baastad og jeg, Sindre Tuset, i retning skapene der Simen oppholder skolebøkene han til enhver tid ikke bruker. Jeg stod og så på at han la mattebøkene sine inn i skapet sitt, mens jeg fiklet med en kodelås med tre nummerhjul. Jeg ser jo selvfølgelig på dette som en utfordring , og begynner som smått å sette meg inn i låsens mekanisme. Simen gjorde seg ferdig med å legge fra seg bøkene sine, reiste seg opp og beundret teknikken jeg brukte på å løse den tresifrete koden sjølve livet hadde gitt meg. Etter et drøyt minutt så jeg meg lei, og lot den få bevokte sitt dyrebare gods.
Simen derimot, ville ikke la den henge helt enda, og begynte å snurre på låsen.
"Hadde det ikke vært gøy om det var 007" lo han mens han stilte inn låsen på koden han nettopp hadde sagt. Jeg poengterte at han hadde stilt det inn på feil rekke, og lo litt av hans feil, slik man jo alltid gjør når folk dummer seg ut. Han stilte på låsen igjen. Låsen åpnet seg med et lite klikk.
Vi ble stående, vanntro, ett lite øyeblikk. Vi åpnet skapet, og kjente igjen navnet som var tusjet på kalkulatoren ( som jeg av personvernsgrunner selvfølgelig ikke oppgir her). Da vi ikke er typen ungdom som rundstjeler et skap vi greier å åpne, tok vi ingenting, men i stedet la vi igjen en liten lapp (her kommer liksom det morsomme inn da), der vi skrev:
"Det var vel en litt åpenbar kode, huh?
Oh, James..."
Hadde vært gøy å se reaksjonen til vedkommenet.
Mulig jeg dro ut historien litt, merker jeg nå, men jeg påstår nonchalant at dere har brukt feil bakgrunnsmusikk. SHAME ON YOU!
Nok fra meg for denne gang :)
Vel, jeg har vel gått rundt grøten lenge nok. Dette var altså historien som utspilte seg i de tomme skolegangene på Asker Videregårende Skole, etter skoletid 7. mai, 2009. Alle oppfordres til å sette seg inn i fortellingen. Sett gjerne på bakgrunnsmusikk.
Etter en lang og veldig avslappende skoledag gikk Simen Baastad og jeg, Sindre Tuset, i retning skapene der Simen oppholder skolebøkene han til enhver tid ikke bruker. Jeg stod og så på at han la mattebøkene sine inn i skapet sitt, mens jeg fiklet med en kodelås med tre nummerhjul. Jeg ser jo selvfølgelig på dette som en utfordring , og begynner som smått å sette meg inn i låsens mekanisme. Simen gjorde seg ferdig med å legge fra seg bøkene sine, reiste seg opp og beundret teknikken jeg brukte på å løse den tresifrete koden sjølve livet hadde gitt meg. Etter et drøyt minutt så jeg meg lei, og lot den få bevokte sitt dyrebare gods.
Simen derimot, ville ikke la den henge helt enda, og begynte å snurre på låsen.
"Hadde det ikke vært gøy om det var 007" lo han mens han stilte inn låsen på koden han nettopp hadde sagt. Jeg poengterte at han hadde stilt det inn på feil rekke, og lo litt av hans feil, slik man jo alltid gjør når folk dummer seg ut. Han stilte på låsen igjen. Låsen åpnet seg med et lite klikk.
Vi ble stående, vanntro, ett lite øyeblikk. Vi åpnet skapet, og kjente igjen navnet som var tusjet på kalkulatoren ( som jeg av personvernsgrunner selvfølgelig ikke oppgir her). Da vi ikke er typen ungdom som rundstjeler et skap vi greier å åpne, tok vi ingenting, men i stedet la vi igjen en liten lapp (her kommer liksom det morsomme inn da), der vi skrev:
"Det var vel en litt åpenbar kode, huh?
Oh, James..."
Hadde vært gøy å se reaksjonen til vedkommenet.
Mulig jeg dro ut historien litt, merker jeg nå, men jeg påstår nonchalant at dere har brukt feil bakgrunnsmusikk. SHAME ON YOU!
Nok fra meg for denne gang :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
